Kurt Oddekalv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kurt Oddekalv
Oddekalv under Røroskonferansen i 2010
Født27. juli 1957[1]Rediger på Wikidata
Finnsnes[1]
Død11. jan. 2021[2]Rediger på Wikidata (63 år)
Kalandseidet[2]
BeskjeftigelseMiljøverner, byggmester Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Kurt Willy Oddekalv (født 27. juli 1957, død 11. januar 2021) var en norsk miljøverner og miljøaktivist. Han var leder av Norges Miljøvernforbund fra opprettelsen i 1993 til sin død i 2021.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Oddekalv var utdannet tømrer. Før Oddekalv ble miljøverner på heltid tidlig på 1990-tallet, jobbet han ti år som byggmester. Han var også innom Heimevernet.[3] I sin tid i militæret ble han sersjant og var en periode befal for senere statsminister Jens Stoltenberg: «Jeg husker at jeg tildelte ham en del armhevinger for ikke å ha orden på skoene sine.»[4]

Aktivisme[rediger | rediger kilde]

NMF-leder Kurt Oddekalv og fylkesmiljøvernleder Terje Aasen under rotenonbehandling i Hardangervidda.

Oddekalv ble først kjent i media for å ha ledet en gruppe miljøaktivister i å stenge et avfallsdeponi i Fana. Han kjempet også mot sprøytemidler i jordbruket, Hardangerbrua og Norzink på 1990-tallet.[5] Senere har han hatt mye fokus på oppdrettsnæringen, siden 2008 med katamaranen MS «Miljødronningen».

Oddekalv var tidligere leder av Naturvernforbundet Hordaland, men trakk seg fra vervet i 1993 etter intern uenighet og ble i juni samme år ekskludert av landsmøtet i Norges Naturvernforbund. Sammen med andre utbrytere fra Naturvernforbundet startet han Norges Miljøvernforbund i mai 1993.[6] Naturvernforbundet begrunnet utkastelsen med at han hadde opptrådt illojalt, forsøkt å løsrive fylkeslaget i Hordaland som en egen organisasjon, jobbet direkte mot organisasjonens syn og opptrådt mot ansatte og tillitsvalgte på en sjikanøs måte.[7]

I 2008 inngikk Oddekalvs selskap Miljødronningen AS en avtale med Fjellstrand AS om å leie en miniubåt som skulle benyttes til å avdekke forurensning i norske fjorder. Etter hvert klarte ikke selskapet å betjene leien, og avtalen måtte avbrytes. Fjellstrand krevde da erstatning for brutt avtale, mens Oddekalv på sin side nektet å utlevere miniubåten. Namsfogden måtte til slutt beslaglegge miniubåten, og Miljødronningen AS ble dømt til å betale 10 millioner i erstatning til Fjellstrand.[8] Selskapet var da allerede hardt presset økonomisk, men redningen kom fra milliardæren Trond Mohn. Totalt har han sponset Oddekalvs virksomhet med rundt 60 millioner.[9]

«Miljødronningen» til kai i Sandviken i Bergen.

I 2008 ble Oddekalv politianmeldt av teleselskapet MTU etter at han hadde ødelagt en av deres mobilmaster i Oslo.[10] I 2010 ble han dømt for hærverk og måtte betale 39 000 kr i erstatning.[11]

I 2014 ble Oddekalv ilagt 50 000 kroner i bot etter et stunt fra 2011 hvor han sprøytet en melkeblanding mot et oppdrettsanlegg fra båten «Miljødronningen». På forhånd hadde han varslet media om at han kom til å sprøyte rotenon, noe som i så fall ville ha drept de 770 000 ørretene i oppdrettsanlegget.[12]

Konspirasjonsteorier[rediger | rediger kilde]

Oddekalv opprettet i 2015 en gruppe som skulle arbeide med å nøste opp i «chemtrails», en konspirasjonsteori om at noen i hemmelighet oversprøyter befolkningen med skadelige kjemiske stoffer fra fly.[13][14] Han har også stilt seg kritisk til vaksiner[15] og mente at elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoni er helseskadelig.[16]

Død[rediger | rediger kilde]

Oddekalv døde 11. januar 2021 da han gikk gjennom isen på BahusvatnetKalandseidet i Bergen.[17] Han forsøkte å redde en hund da han gikk ut på isen.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b NRK, Per Kristian Johansen Hasselberg, «Kurt Oddekalv», utgitt 3. oktober 2008, besøkt 12. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b NRK, Sjur Mikal Dolve, Jon Bolstad, «Kurt Oddekalv er død», utgitt 11. januar 2021, besøkt 11. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ragnhild Sved (1991). «Hønefar i miljøkrig». Natur&Miljø. Norges Naturvernforbund (2/1991): 12–13. 
  4. ^ Intervju i tidsskriftet Megafon, Bergen, februar 2009
  5. ^ Livar Aksnes (4. april 1990). «Bør få frem den norske frukta». Hardanger. s. 5. Besøkt 12. januar 2021. 
  6. ^ «17 år med eget forbund». Bergens Tidende. 14. desember 2009. s. 5. 
  7. ^ «Stort flertall for å kaste ut Oddekalv». Aftenposten. 25. juni 1993. s. 4. 
  8. ^ Marie Stafsnes Osland; Leif Rune Løland (12. desember 2013). «Oddekalv dømd til å betale 10 millionar». NRK. Besøkt 12. januar 2021. 
  9. ^ Dag Bjørndal (3. februar 2015). «Trond Mohn dekker gjelden til Kurt Oddekalv». Vest24. Arkivert fra originalen 30. september 2020. Besøkt 12. januar 2021. 
  10. ^ «Krever 150.000 for Oddekalv-hærverk». VG. 22. september 2008. Besøkt 12. januar 2021. 
  11. ^ «Oddekalv dømt for mobilhærverk». VG. 23. august 2010. Besøkt 12. januar 2021. 
  12. ^ Olav Sundvor (21. januar 2014). «Oddekalv dømt etter melkestunt». Bergensavisen. Besøkt 12. januar 2021. 
  13. ^ «- Jeg kan knapt stave det ordet». Bergens Tidende. 7. mai 2015. 
  14. ^ Tom Erik Holland; Henrik Solum (8. mai 2015). «– Jeg vet at det har blitt sprayet mye». Telemarksavisa. Besøkt 12. januar 2021. 
  15. ^ Katherine Ferguson (21. februar 2015). «Vaksineskeptikere mot vaksinelegen». Bergensavisen. Besøkt 12. januar 2021. 
  16. ^ John Færseth (24. juli 2013). «Oddekalv har alliert seg med ekstreme!». Vepsen. Arkivert fra originalen 1. april 2015. Besøkt 12. januar 2021. 
  17. ^ Jostein Matre; Vilde Elgaaen; Frank Ertesvåg; Stella Bugge; Thea Rosef (11. januar 2021). «Kurt Oddekalv gikk gjennom isen og døde». VG. Besøkt 11. januar 2021. 
  18. ^ Olsen, Adrian Nyhammer (14. januar 2021). «Familien: Kurt Oddekalv døde i forsøk på å redde hund». NRK. Besøkt 15. januar 2021.