Cornelius S. Schilbred
| Cornelius S. Schilbred | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. des. 1906[1] | ||
| Død | 10. apr. 1985[1] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, genealog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Cornelius Severin Scheel Schilbred (født 13. desember 1906 i Eidanger, nåværende Porsgrunn, død 10. april 1985 i Oslo) var en norsk skolemann og kjent lokalhistoriker, genealog og heraldiker. Han brukte ofte navneformen C. S. Schilbred. Blant mange andre verv var han formann i både Norsk Slektshistorisk Forening og Norsk Heraldisk Forening, og medredaktør for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift.
Virksomhet[rediger | rediger kilde]
C. S. Schilbred vokste opp i Telemark og Kristiania og tok examen artium 1925. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. 1931. I studietiden var han styremedlem i Den konservative studenterforening 1927, redaktør for studentbladet Minerva og styremedlem i Studentersamfundet 1928. Etter fem år som merkantil leder for Stella Fabrikk i Oslo, og handelsskoleeksamen 1937, ble han ansatt som lærer ved Wangs handelsskole samme år og var 1938–53 også medeier og bestyrer ved skolen. Fra 1938 var han dessuten timelærer, og fra 1958 også bestyrer ved Oslo kommunale handelsskole, og han var rektor der 1961–77 (fra 1964 Frogner kommunale Handelsskole). Ved siden av skolegjerningen var han 1949–60 forretningsfører for Foreningen til Dyrenes Beskyttelse.
Familie[rediger | rediger kilde]
Hans foreldre var oberstløytnant Cornelius Mathias Schilbred (1878–1949) og Marie Henriette Petersen (1885–1965). Hans morfar var skipskaptein Johan Albert Christian Petersen; mormoren Elisabeth var datter av skipskaptein i Brevik Severin Kristian Løvenskjold Scheel og Henriette Andrea f. Hansen.
Cornelius Severin Scheel Schilbred giftet seg i 1939 med Margrethe Lomsdal (1908–2000), som var datter av skogeier Andreas Lomsdal (1869–1934) og Else Mathea Gjefle (1874–1918).
Lokal- og slektshistorie[rediger | rediger kilde]
C.S. Schilbred hadde et uvanlig bredt interessefelt og engasjerte seg i kunnskapsformidlings- og foreningsarbeid på en rekke områder. Han ble tidlig interessert i historie, særlig lokal- og slektshistorie. Han ble styremedlem i Breviks historielag i 1926, bare 19 år gammel. I 1926 var han også til stede på det konstituerende møtet som gav støtet til stiftelsen av Norsk Slektshistorisk Forening (NSF), hvor han ble varamann til styret i 1949, styremedlem fra 1952, viseformann fra 1957, medredaktør for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) i perioden 1960–1967 og formann i NSF i perioden 1968–1980. Han var dessuten med på opprettelsen av Norsk Heraldisk Forening i 1969 og var styremedlem der fra 1969 til 1977, viseformann 1970–1973 og formann 1973–1974.
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Tidsskriftutgivelse og faglitterært forfatterskap kom til å prege Schilbreds virke gjennom store deler av livet, og han etterlot seg et omfattende forfatterskap innen til dels svært ulike områder. Han var formann i Norsk Forening for Handelsutdannelse 1941–1964 og redaktør av Tidsskrift for handelsutdannelse 1948–1953. Han forfattet lærebøker i handelsfag og artikler om merkantil undervisning. Han var styremedlem, viseformann og æresmedlem i Foreningen til Dyrenes beskyttelse og skrev boken Dyrene og vi.
Brorparten av C. S. Schilbreds omfattende forfatterskap dreier seg om genealogi og lokalhistorie, herunder 8 bind med lokalhistorie og bygdebøker, en rekke slektsmonografier, to lærebøker i genealogi, en kildeutgave og et utall avhandlinger og mindre artikler, blant annet som slektshistorisk medarbeider i Aschehougs konversasjonsleksikon og Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. Schilbred var i to tiår den ubetingede nestor i norsk genealogi. Som redaktør for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift evnet han å opprettholde en meget høy faglig standard. Det omfattende forfatterskapet kom som resultat av lange arbeidsdager, hvor han i praksis skrev genealogi og historie på heltid, men underviste når han måtte.
Schilbreds slektshistoriske forfatterskap kjennetegnes av solid breddekunnskap. Han var en vederheftig genealog med liten sans for de ofte feilaktig konstruerte linjer tilbake til de gamle kongehusene. Han understreket både som foreleser og i lærebøkene sine nødvendigheten av også å studere personenes bakgrunn, slik at de kan fremstå som levende skikkelser. Med dette tydeliggjorde han broen mellom fagene genealogi og historie.
Trykte skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]
- 1946: Brevik gjennom tidene, 2 bd. – ny utgave i 1974
- 1949: Bamble sparebank gjennom 100 år 1849–1949
- 1949: Slekten Hvistendahl fra Bamble
- 1952: Borgerbok for Skien, Porsgrunn, Brevik, Stathelle og Langesund med tilliggende distrikter – ny utgave i 1956
- 1962: «Gårdshistorie for Søndre Land», bd. 3 i Boka om Land
- 1968: Bygdebok for Bamble, bd. 1
- 1970: Slekten Wilhelmsen fra Tønsberg
- 1972: Slekten Backer fra Holmestrand
- 1974: Kjenn din slekt. Kort veiledning i slektsforskning – ny utgave i 1980
- 1976: Slekt og miljø. Nøkkel til slektsforskning
- 1976: Slekten Bull fra Trøndelag
- 1981: «Gårds- og slektshistorie for Fluberg», bd. 5 i Boka om Land
- 1982: Slekten Giæver
- 1984: «Gårdene i Eidanger før 1814», bd. 1 i Gårds- og slektshistorie for Eidanger
- 1986: Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner. Raadmand og kjøbmand Peder Pederssøn Müllers etterkommere – utgitt posthumt
Utmerkelse[rediger | rediger kilde]
C. S. Schilbred ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1977
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Cornelius Severin Scheel Schilbred, Norsk biografisk leksikon ID C_S_Schilbred, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3. utg., 2011), s. 11.7-b = Tavle over «Efterkommere efter Elisabeth Antonie Scheel (1805+1887) g.m. Thomas Joachim Christian (1800+c1885) - de fikk kgl. bevilling til å anta navnet Scheel».
- Studentene fra 1925, 1950
- Per Seland: nekrolog i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 30, Oslo 1985–86, s. 113–114