Museumsinsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Museumsinsel

Museumsinsel med Pergamon- og Bodemuseum

Kong Fredrik Vilhelm III av Preussen begynte arbeidet med å skape Museumsinsel

Dionysosgruppen i avdelingen for gresk og romersk kunst i Pergamonmuseet

Altes Museum

Museumsinsel («museumsøya») er Berlins eldste og mest kjente museumskompleks, og ligger på Spreeinsel i sentrum av byen. Det inkluderer Pergamonmuseet, Altes Museum, Neues Museum, Alte Nationalgalerie og Bodemuseum. I tilknytning til museene ligger dessuten Berliner Dom og Lustgarten. Museumsinsel er verdens største museumskompleks og finnes på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Store restaureringsarbeider pågår stadig. Alle museene eies av Den preussiske kulturstiftelsen.

Bysten av den egyptiske dronning Nefertiti i Ägyptisches Museum

Den babylonske Istarporten i Permamonmuseet

[rediger] Museene

Altes Museum viser en del av antikksamlingen, med skulpturer, våpen, gullsmykker og sølvskatter fra gresk kunst- og kulturhistorie fra kykladekulturen frem til romersk tid. I den øvre etasjen er midlertidig samlingen til Ägyptisches Museum utstilt. I 2009 skal den være tilbake i Neues Museum.

Neues Museum blir for tiden restaurert, og skal huse Ägyptisches Museum og Museet for for- og tidlighistorie.

Pergamonmuseet består av tre fløyer og huser tre museer. Antikksamlingen viser gresk og romersk arkitektur og skulpturkunst. Det forasiatiske museet viser 6000 års forasiatisk historie, kunst og kultur. Museet for islamsk kunst viser islamsk kunst fra det 8. til det 19. århundre. Pergamonmuseet er verdensberømt for flere monumentale attraksjoner, bl.a. Pergamonalteret, markedsporten fra Milet, Istarporten, prosesjonsgaten fra Babylon og Mschatta-fasaden.

Alte Nationalgalerie viser plastisk kunst (skulpturer) og billedkunst fra det 19. århundre, fra Caspar David Friedrich over fransk impresjonisme til de romerske nasarenerne.

Bodemuseum inneholder Museet for bysantinsk kunst, med bysantinske kunstverker fra det 3. til det 19. århundre. Videre inneholder museet Skulptursamlingen, med italienske og tyske skulpturer og annen plastikk fra tidlig middelalder til 1700-tallet, Myntkabinettet med myntserier fra begynnelsen av myntpregningen i det 7. århundre før Kristus i Lilleasia til mynter og medaljer fra det 20. århundre. Dernest inneholder museet utvalgte verker fra Gemäldegaleries samling av gamle mestre. Bodemuseum ble gjenåpnet i 2006 etter omfattende restaurering.

[rediger] Utvikling

Området syd for elven Spree var i middelalderen et sumpaktig elveområde. I det 17. århundre ble det anlagt kanaler der, og det oppstod en øy, Cöllnische Werder, hvor det fra midten av det 17. århundre ble anlagt en Lustgarten. I 1748 ble de siste restene av lysthaven, Pomeranzenhof (et orangerie for sydfrukter, palmer og eksotiske planter) forvandlet til pakkhus, og ble deretter brukt i den stadig økende handelen langs vannveiene. Flere pakkhus, et mellager og et saltmagasin fulgte.

1797 grep kong Fredrik Vilhelm II forslaget til arkeologen og kunstprofessoren Alois Hirt om å oppføre et museum for utstilling av antikk og nyere kunst. I 1810 ble det i en kabinettsordre fra Fredrik Vilhelm III bestemt å åpne eine öffentliche Kunstsammlung, en offentlig kunstsamling. Med denne ordren kom han også dannelsesborgerskapets krav om tilgjengelige kunstsamlinger i møte.

Karl Friedrich Schinkel presenterte i 1822 planene for et nybygg, som medførte omfattende endringer for den nordlige Spreeøya. Schinkels plan innebar foruten museumsbygget også flere broer.

Wilhelm von Humboldt overtok ledelsen av Kommission zur Errichtung des Museums.

Som første bygg på Museumsinsel oppstod 1830 Altes Museum, som samtidig også var Preussens første offentlige museum. I året 1859 ble det kongelige preussiske museum (nå Neues Museum) åpnet. I 1876 fulgte Nationalgalerie (nå Alte Nationalgalerie), 1904 Kaiser-Friedrich-Museum (nå Bodemuseum) og ved spissen av øyen i 1930 Pergamonmuseum.

Mot slutten av 1870-tallet kom navnet Museumsinsel for området i alminnelig bruk, og demonstrerte dermed også de preussiske pretensjonene om å bygge museer som kunne måle seg med museene i Paris og London. I 1880 bestemte en konferanse av museumsdirektører å i fremtiden kun vie oppmerksomheten til «høy kunst», som på denne tiden begrenset seg til kunst fra Europa og den nære orient.

Siden 1999 hører Museumsinsel som enestående bygningsmessig og kulturelt kompleks med på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Med gjenforeningen i 1989 begynte de første arbeidene med å restaurere Museumsinsel. I 1999 vedtok styret i Stiftung Preußischer Kulturbesitz, som eier museene, den såkalte hovedplanen for Museumsinsel. Den innebærer en mer helhetlig løsning for bygningene, med oppførelsen av en sjette bygning, James Simon-Galerie, som ny sentral inngangsbygning og besøkssentrum. Den modernistiske bygningen er tegnet av arkitekten David Chipperfield.

I forbindelse med at Palast der Republik rives og Berlins byslott skal gjenoppføres på Spreeinsel, er det planer om å innrette det såkalte Humboldt-Forum i slottet, som skal stille ut de uteneuropeiske samlinger tilhørende Staatliche Museen zu Berlin, Stiftung Preußischer Kulturbesitz' kunstsamlinger, Humboldt-universitetets vitenskapelige samlinger og deler av Det preussiske statsbibliotekets samlinger.