Nordmarka
| Nordmarka | |||
|---|---|---|---|
 Sandungen sett fra Kjerkeberget | |||
| Land |  Norge | ||
 Nordmarka 60°06′N 10°37′Ø | |||
Nordmarka er et stort skogsområde nord for Oslo, som ligger i deler av kommunene Oslo, Hole, Ringerike, Jevnaker, Lunner og Nittedal. Skogdriftselskapet Løvenskiold–Vækerø eier store deler av Nordmarka. Et viktig unntak er Frognerseterskogen, som opprinnelig tilhørte Frogner Hovedgård og som ble solgt til nåværende Oslo kommune i 1889 og dermed ble den første kommunalt eide skogen i Oslo. Særlig Frognerseterskogen er i dag et populært friluftsområde.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Nordmarka er den største og mest sentrale delen av Oslomarka. Nordmarkas høyeste punkt er Svarttjernshøgda (717 moh) i Jevnaker. I sør grenser Nordmarka til tettstedet Oslo ved Maridalsvannet. Søndre del av Nordmarka grenser til Bærumsmarka i vest og Lillomarka i øst. Nordover strekker Nordmarka seg til Roa og Jevnaker. Vest for Langlivassdraget og Spålen grenser Nordmarka til Krokskogen. Østre grense er Nittedal mot Romeriksåsene og Lillomarka.
Berggrunnen tilhører Oslofeltet og består for en stor del av nordmarkitt. [1]
Naturvernområder[rediger | rediger kilde]
Gårder, hytter og serveringssteder i Nordmarka[rediger | rediger kilde]
- Bjørnholt, Oslo
- Blankvannsbråten, Oslo
- Finnstad gård, Ringerike og Jevnaker
- Katnosa gård, Lunner
- Kikutstua, Oslo
- Kobberhaughytta, Oslo
- Skjennungstua, Oslo
- Slaktern, Oslo
- Sinnerdammen, Ringerike
- Tryvannstua, Oslo
- Tverrsjøstallen, Jevnaker
- Ullevålseter, Oslo
De største vannene i Nordmarka[rediger | rediger kilde]
- Maridalsvannet, 3,71 km²
- Gjerdingen, 2,93 km²
- Sandungen, Store, 2,52 km²
- Katnosa, 2,23 km²
- Hakkloa, 2,02 km²
- Harestuvatnet, 2 km²
- Helgeren, 1,82 km²
- Mylla, 1,69 km²
- Bjørnsjøen, 1,63 km²
- Fyllingen (Østre og vestre), 1,54 km²
De høyeste toppene i Nordmarka[rediger | rediger kilde]
Høydeangivelsene følger «Norgeskart» fra Kartverket og er i hele meter.
- Svarttjernshøgda, Jevnaker, 717 moh.
- Helgehaugen, Jevnaker, 707 moh.
- Lamannshaugen, Jevnaker, 706 moh.
- Oppkuven, Ringerike, 704 moh.
- Ringkollen, Ringerike, 701 moh.
- Venehaugane, Lunner, 693 moh.
- Kollern, Lunner, Jevnaker, 689,3 moh
- Ballangrudsæterhøgda, Lunner, 681 moh.
- Ålsjøknarten, Lunner, 679 moh.
- Gjørudshaugen, Ringerike, 679 moh.
- Nysæteråsen, Ringerike, 676 moh.
- Skjennumsflaka, Jevnaker, 674 moh.
- Stigerudåsen, Ringerike, 667 moh.
- Høgvolltoppen, Ringerike, 665 moh.
- Langvassbrenna, Jevnaker, 663 moh.
- Fjellsjøhøgda, Lunner, 659 moh.
- Pershusfjellet, Jevnaker, 650 moh.
- Grasdalskollen, Jevnaker, 642 moh.
Historie[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Nordmarcken ble første gang angitt på et kart fra 1757 over det «Gothaltsche Kaaber Werkkets Circumference», et kart som også omfatter indre del av Oslofjorden og deler av bygdene vest og øst for nåværende Oslo kommune. I 1760 tegnet samme kartograf etter oppdrag fra de største skogeierne Christian Ancher og Jens Hiort et kart over deres «Skove NORDMARCKEN kaldet». Sannsynligvis ble navnet tatt i bruk av folk i Aker-bygda i en tid da «mark» betød skog. Nordmarka har hatt stor økonomisk betydning på grunn av skogen. Mesteparten av området tilhørte Nordmarksgodset, som har gått i arv i samme slekt fra Christian Ancher frem til Løvenskiold-slekten i dag. Unntaket var bl.a. Frognerseterskogen (tidligere kalt Trevollskogen), som tilhørte Frogner Hovedgård og dens forskjellige eiere.
Fra midten av 1800-årene ble Nordmarka et utfartssted for jegere, fiskere og fotturister fra byen Christiania. Da skiidrett ble vanlig blant byfolk i slutten av århundret, ble Nordmarka snart det mest populære sted for skiturer. Kristiania kommune bidro sammen med private idealister til å legge forholdene til rette for skiløpere gjennom Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen, stiftet i 1888. Selskapet oppførte skistuer og spisesteder på Holmenkollen, og kommunen kjøpte i 1889 Frognerseteren og oppførte i 1891 restauranten der, tegnet av kommunearkitekt Holm Munthe. Det store gjennombruddet for utfart til Nordmarka både sommer og vinter kom ved åpningen av Holmenkollbanen i 1898. I 1890 utga ingeniør Ernst Bjerknes Kart over Nordmarken og Sørkedalen for Skiløbere og Turister i målestokk 1 : 30000, verdens første skikart.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
L-sten er navnet på en hytte som ligger på Vidvangen på Krokskogen. Navnet har bakgrunn i en sten som ligger akkurat i hjørnet mellom de tre fylkene Oslo, Akershus og Buskerud. Hytten ble bygget av noen ivrige turfolk, som hadde stiftet den uformelle klubben «Poseklubben». Etter forskjellige opplevelser med sovepose på ulike turer, fikk de kjøpt en tomt langt oppe i skogen. Hytten ble bygget i 1938-1939, og ble så vidt tatt i bruk før andre verdenskrig. Under krigen brukte blant annet Forsvarets Overkommando hytten til møte mellom Milorgs sentrale Ledelse på hytten, som lå godt gjemt. Instruktører og radiotelegrafister i motstandsbevegelsen ble utdannet her. Det fortelles at tyskerne visste om hytten, men klarte aldri å finne den. Hytten var så sent bygget at den ikke eksisterte på datidens karter. Under et søk ble tyskerne også forledet av eieren på Kampen gård.
Nordmarka som adresse[rediger | rediger kilde]
«Nordmarka» brukes som gateadresse for en rekke eiendommer spredt over et stort område i marka.[2]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Fylkesstein for Oslo: Nordmarkitt». UiO, Naturhistorisk museum. 26. august 2014. Besøkt 9. oktober 2021. «Nordmarkitt og syenitt opptrer over store områder fra Grorud og nordvestover gjennom Nordmarka. De dekker et område på ca. 1400 km2 i Oslofeltet, det nest største for alle dypbergartene her.»
- ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Abel, Egil Collett. Nordmarksfolk. Plasser og slekter gjennom 300 år. Grøndahl & Søn Forlag A.S. 1985. ISBN 82-504-0773-3
- Bruun, Carl Christian Gustav. Fra Nordmarken – Fotturer i Nordmarka og på Krokskogen 1867-1890. Henning Østberg (red.). Bibliofilklubben 2008. ISBN 978-82-997118-2-1
- Christensen, Trygve. Nordmarkas skiløpere – noen av dem. Eget forlag Sørkedalen/Oslo 2007. ISBN 978-82-992916-4-4
- Grimstad, Sverre: Nordmarka – merker og mysterier. Andresen og Butenschøn Oslo 2008. ISBN 978-82-7981-053-7
- Holtvedt, Reidar. Fra Nordmarka og Krokskogen. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo 1972. ISBN 82-03-05088-3
- Haakenstad, Helge. Vandringer i Nordmarka. Topografisk forlag, 2003. ISBN 978-82-7981-027-8
- Jensen, Kai; Børretzen, Odd. Mitt Nordmarka. Orion, 2005. ISBN 978-82-458-0698-4
- Lange, Ove. NORDMARKA og Nordmarksgodsets historie. Dreyer Forlag, Oslo, 1966.
- Moland, Tallak. Historien om Nordmarka: gjennom de siste 200 år. Christiania forlag, 2006. ISBN 978-82-997321-0-9
- Pettersen, Marius Nergård. Markas 150 beste skiturer. Tun forlag 2007. ISBN 9788252931662
- Revil, Bjørn. "Markaguiden" Gyldendal 2008. ISBN 978-82-05-37903-9
- Ryvarden, Leif. NORDMARKA langs vann og grønne skoger. N.W Damm & Søn AS 2000. ISBN 82-512-0544-1
- Raabe, Gunnar. Nordmarka og Krokskogen – sommer og vinter. Cammermeyers Boghandel 1947
- Herre, Bernhard. En Jægers Erindringer. 1849, (Ebok fra bokhylla)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkel: De første turistkart for Nordmarka
- Nordmarka nord Arkivert 20. desember 2008 hos Wayback Machine. og Nordmarka syd Arkivert 28. januar 2011 hos Wayback Machine. i Skiforeningens Markadatabase