Paul Olaf Bodding

Paul Olaf Bodding
Født		2. nov. 1865 Gjøvik
Død		25. sep. 1938 (72 år) Odense
Beskjeftigelse		Lingvist, misjonær, teolog, oversetter, folklorist
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Ektefelle		Christine Larsen Bodding (1922–)
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Assistens Kirkegård
Utmerkelser		Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1931)
Konfesjon		Den evangelisk-lutherske kirke
Misjonsselskap		Den norske Santalmisjon
Misjonsmark		India, Jharkhand
Utsendt		1890
Returnerte		1934
Paul Olaf Bodding på Commons

Paul Olaf Bodding (født 2. november 1865 på Gjøvik, død 25. september 1938 i Odense i Danmark) var en norsk misjonær og førstesekretær for Santalmisjonens arbeid i India. Bodding arbeidet for Santalmisjonen i Santhal Parganas, India, fra januar 1890 til april 1934.

Bakgrunn

Paul Olaf Bodding var sønn av Gjøviks første bokhandler, Edvard Olsen Bodding og hans kone Betzy Emilie, f. Wennevold, som (ifølge Vardal kirkebok) kom flyttende til Gjøvik fra Nes på Romerike 3. januar 1863. I oktober 1882 startet E.O. Bodding som bokbinder og ikke lenge etter etablerte han Gjøviks første bokhandel i Storgata 17 på Gjøvik. Forretningen eksisterer fortsatt, men under et annet navn. Etter Boddings driftsperiode ble handelen i mange år videreført av familien Landmark, vel å merke på annen adresse. I dag eksisterer virksomheten som del av Nordlis bokhandlerkonsern på Gjøvik. Den verdenskjente misjonæren Lars Olsen Skrefsrud (fra Fåberg/Lillehammer) oppsøkte flere ganger familien Boddings forretning på Gjøvik og kom til å bety mye for innehaveren og medarbeiderne i bokhandelen, spesielt Johanne Hagen, mor til Ingeborg Refling Hagen, forfatter, motstandskvinne og grunnlegger av suttung-bevegelsen. Johanne fikk arbeid i bokhandelen som tenåring, og hadde anledning til å følge undervisningen Paul Olaf fikk av Skrefsrud. Også Anders Sandvig, opphavsmann for De Sandvigske Samlinger og senere Maihaugen på Lillehammer, bodde i to perioder på 1880-tallet hos bokhandler Bodding på Gjøvik.

Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik, bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883.

Boddinggården anno 2014.

Foto: Øyvind Holmstad

Misjonskallet

Om sitt kall til å bli misjonær har Bodding i studentboken fra 1883 skrevet:

«Da Skrefsrud i 1881 var kommet til Europa og jeg leste om hans misjon, følte jeg meg sterkt tiltrukket, og jeg uttalte for min mor ønske om å komme til santalene. Først det følgende år kom Skrefsrud til mitt hjem, som han hadde vært en venn av helt siden begynnelsen av sekstiårene. Da tilbød min mor meg til Santalmissionen, og tilbudet ble mottatt med takk. Fordi misjonskallet slik har behersket mitt liv, er det naturlig at min utvikling har fått preg av dette. Den personlige klarhet kom jo først senere, allikevel fikk jeg allerede i skoleårene et bevisst mål - å søke å utdanne meg for livet som skulle komme. I skoletiden og studietiden syslet jeg derfor meget med utenforliggende fag, særlig språk og etnografi, og også naturfag».

Liv og arbeid

Bodding tok middelskoleeksamen på Hamar med til da beste karakter, og artium fra Aars og Voss skole i Kristiania som preseterist i 1883 og ble cand.theol. i 1889. Ordinasjonsdagen var den 6. november 1889 i Vår Frelsers kirke i Kristiania. Her ble han sammen med fire andre kandidater ordinert av biskop Essendrop. Samme år ble han ansatt i Santalmisjonen og kom til India 16. januar 1890. 3. desember 1890 flyttet han til misjonsstasjonen Mohulpahari. I Santhal Parganas, India, videreførte Bodding arbeidet som hadde blitt påbegynt av misjonens stiftere, Lars Olsen Skrefsrud og Hans Peter Børresen.

Skrefsrud hadde allerede i noen år vært opptatt med litterært arbeid: Luthers katekisme, Vogts bibelhistorie, en salmebok med i alt 171 nr. og boka om forfedrenes overleveringer var trykt på santal-språket. Så kom Bodding nyuteksaminert fra Universitetet i Oslo og hadde med seg Tischendorfs greske utgave av Det nye testamentet som gave til Skrefsrud, og med dette «ertet» han Skrefsrud til å begynne å oversette. Den svenske filologen Ernst Heuman (9. juli 1858 - 25. juli 1926) og Bodding skulle være kritikere. Fra 1. mai samme år tok de også til med et månedlig menighetsblad, «Pera Hor» (vennen). Bodding fikk av Skrefsrud oppdraget å «snu» hans samling på ca. 13 000 ord fra engelsk-santali til santali-engelsk. På denne måten fikk han arbeidet seg inn i det store ordforrådet som Skrefsrud hadde samlet, men utvidet det gjennom sitt arbeid - slik at ordboka, eller leksikonet, til sist omfattet mer enn 30 000 ord.

I mars 1909 fikk Skrefsrud slag og Bodding måtte ta seg av ledelsen av misjonen. I året 1910 ble det avholdt en stor misjonskonferanse i Edinburgh, Skottland. Der møtte Bodding professor John H. Blegen fra USA (far til arkeologen Carl Blegen) og pastor Paul Oldenburg fra Danmark, og sammen reiste de til Kristiania hvor Santalmisjonens grunnregler ble utformet og godkjent. Det ble blant annet vedtatt at det fra nå av skulle holdes en årlig misjonærkonferanse. Den første konferansen ble holdt i mars 1911, og da ble det vedtatt å flytte misjonens hovedkontor fra Benagaria til byen Dumka, som også er hovedkvarteret for den sivile administrasjon i distriktet Santhal Parganas (nåværende Jharkhand). Samtidig ble det bestemt at det måtte bygges en formannsbolig hvor misjonærkonferansene kunne holdes. Den majestetiske bygningen sto ferdig i 1914 og brukes fortsatt som representasjonsbolig for Northern Evangelical Lutheran Church (NELC) i Dumka.

Bodding var formann for konferansen til 1923 da han igjen flyttet til Mohulpahari for å fullføre sitt litterære arbeid. En ny utgave av Bibelen var i trykken, og denne skulle være slik at både Det nye og Det gamle testamentet hadde samme format og kunne bindes sammen til én bok, samtidig skulle den utstyres med henvisninger. Denne utgaven forelå i 1929. Samtidig med dette arbeidet tok han til med renskrivningen av ordboken som ble til den fem store bind A Santal Dictionary. Bodding var svært grundig i alt sitt arbeid. For å føle seg trygg under den endelige renskrivingen av ordboka hadde han et råd på fire-fem santaler sittende på verandaen som han når som helst kunne kalle inn. De var hans "levende leksikon". Da året 1934 kom var arbeidet fullført og Bodding kunne flytte til Oslo der ordboka skulle trykkes. Verket fikk lovende omtale som «et leksikon omfattende alt det som hører santalene til».

I 1891 ble han gift med Clara, f. Braathen, i 1897 med Ingeborg Bahr, f. Børresen og i 1922 med Christine, f. Larsen. Bodding fikk ikke barn i noen av sine ekteskap.

Bodding er, ifølge sin biograf Olav Hodne, langt bedre kjent internasjonalt enn han er i Norge pr. idag. I Dumka, Jharkhand i India, ligger fortsatt hovedkontoret for NELC og Boddings botaniske og etnografiske samlinger ble lenge oppbevart i kirkens hovedkvarter. I dag er de flyttet til Etnografisk museum i Oslo. Den indiske lokalbefolkningen minnes fremdeles Boddings liv og hans dødsdag. Også på Gjøvik markeres Boddings fødselsdag hvert år blant misjonsvenner.

Språkforsker

Bodding brukte mye tid på å nedtegne det indiske santalfolkets folklore. I tillegg til å være misjonær, var han imidlertid først og fremst kjent som språkforsker. Han dannet grunnlaget for santalfolkets grammatikk – og etablerte et latinsk alfabet for santali som fortsatt benyttes av majoriteten av befolkningen (minoriteten benytter samme alfabet som hindi). Han oversatte Bibelen til santali. Det nye testamentet forelå trykt i 1906 og Det gamle testamentet i 1914. Hele santalbibelen i Boddings håndskrift finnes i manuskriptsamlingen i Universitetsbiblioteket i Oslo. Boddings ordbok i fem bind er fortsatt et viktig referanseverk og et omfattende leksikon for og om santalfolket.

Utmerkelser

• 1893: Medlem av Asiatisk selskap i Bengal
• 1894: Medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi)
• 1901: Kong Oscar IIs fortjenstmedalje i gull
• 1907: Æresmedlem av The British and Foreign Bible Society, London, Storbritannia
• 1910: Ridder av 1. klasse, St. Olavs Orden
• 1912: Delhi Durbar Medal
• 1931: Fridtjof Nansens belønning

Ettermæle

Monument over Paul Olaf Bodding utenfor Gjøvik kirke

Paul Olaf Boddings veg i Sørbyen på Gjøvik.

Bodding var involvert i det som på hans tid ble regnet som en skandale da hans andre kone, Ingeborg (f. Børresen), forlot ham – og rømte fra hjemmet i Benagaria (Santalmisjonens første misjonsstasjon) med en indiskfødt muslim.

Etter at Bodding og hans tredje kone, Christine Larsen Bodding forlot India i 1934, forsøkte de først å etablere seg i Norge. Motviljen blant misjonsfolket mot Bodding som fraskilt og gjengift, bidro til at ekteparet ble tvunget til å reise fra Norge til Odense i Danmark, der Christine hadde sin familie. Bodding ble i 1938 begravet på Assistens Kirkegård i Odense.

Utenfor Gjøvik kirke står det i dag et minnesmerke over Paul Olaf Bodding. I Gjøvik finnes også P. O. Boddings veg i Sørbyen ved bolig- og skoleområdet Viken.

Boddings forfatterskap

Litteratur på norsk

• Missionens nødvendighed og velsignelsen, Kristiania 1904. 
• Udkast til en Fremtidsordning for Indisk Hjemmemission blandt Santalerne, København 1909. 
• Lidt om Santalbibelens Tilblivelse, Den Nordiske Santalmission, Kristiania 1915. 
• Sona, en kristen Santalkvindes liv og gjerning, København 1919.
• Santalernes religion, Den Nordiske Santalmission, Oslo 1920 
• Friske Skud, santalmissionens og santalmenighedens 25 aars virke i Dinajpur og Malda, København 1925. 

Litteratur på santali

• Kuk’li Puthi (Troeslære). Ebenezer 1899. 
• Liturgi, beretning og sange - i anl. 50 års jubileet, Benagaria, 1917. 
• Utgaver av Det nye testamentet 1911, 1920, 1928 og 1929. 
• Det gamle testamentet 1914
• Bibelen 1929
• Salmeboken 1912, 1915, 1918, 1920 og 1922. 
• Gir-jak’ Dhara, 1917. 
• Hor Kahniko, Benagaria 1924. 
• Lundes barneprekener overs. for «Pera Hor».

Litteratur på engelsk

• Materials for a Santal Grammar, Dumka 1922 
• Mostly Phonetical, Benagaria 1922.
• A Chapter of Santal Folklore, Kristiania, 1924. (På santali med engelsk oversettelse og noter)
• Santal Folk Tales, I - III, Oslo 1925-29. (På santali med engelsk oversettelse og noter)
• Mostly Morphological, Benagaria 1929. 
• A Santali Grammar for Beginners, Benagaria, 1929. 
• Studies in Santal Medicine and Connected Folklore, Part I: Calcutta 1925. Part II: Calcutta 1927. Part III: Calcutta, 1940. 
• A Santal Dictionary I-V, Oslo 1929-36. 
• Traditions and Institutions of the Santals, 1929 
• Santal Riddles and Witchcraft among the Santals, 1940 
• Mare Hapramko (oversettelse av Skrefsrud) Oslo 1942. 

Dessuten skrev Bodding en rekke artikler for blad og tidsskrift. 

Litteratur om Bodding

• Hodne, Olav. Oppreisning, misjonæren og vitenskapsmannen Paul Olaf Bodding 1865-1938, Luther forlag, 2006.
• Dørdal, Elisabeth. Paul Olaf Bodding : his call and his service : a documentary essay. Oslo, eget forlag, 1998
• Hodne, Olav. Santalmisjonens historie, bind 3, Santalmisjonens forlag, Oslo 1992
• Birkeli, Fridtjov m.fl. Norsk misjonsleksikon, bind 1. Stavanger: Nomi Forlag, 1967
• Hodne; Olav. «Paul Olaf Bodding som misjonær» i Norsk tidsskrift for misjon, nr 2, 1968
• Nyhagen, Johan. Santalmisjonens historie : Med særlig henblikk på utviklingen i India og Norge : 1867-1967. Oslo, 1967-1968. 2 bind. Dr.avh.
• Hodne, Olav. The seed bore fruit, Christ's Diciples' Media, Calcutta, India 1967.
• Morgenstierne, Georg. «Paul Olaf Bodding og det norske forskningsverk blant santalene : foredrag holdt i Norsk-indisk forening på 100-årsdagen for P.O. Boddings fødsel, 2. november 1965». I: Norsk tidsskrift for misjon, nr 1, 1966
• Konow, Sten. «Minnetale over misjonsprest Paul Olaf Bodding : holdt i den hist.-filos.klasses møte den 18de november 1938» I: Årbok / Det Norske videnskaps-akademi i Oslo, 1938

Andre kilder

Paul Olaf i digitalarkivets folketelling for 1885, Gjøvik

Eksterne lenker

• (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: arkiv etter Paul Olaf Bodding

Forgjenger:  Lars Olsen Skrefsrud og Hans Peter Børresen

Førstesekretær for The Santal Mission of the Northern Churches (1909–1923)

Etterfølger:  Rasmus Rasmussen Rosenlund