Sørhøstlibelle
| Sørhøstlibelle | |||
|---|---|---|---|
 Hannen.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sympetrum vulgatum (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| sørhøstlibelle[1] (sørlig høstlibelle) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Øyenstikkere | ||
| Underorden | Libeller | ||
| Familie | Speidelibeller | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
| Utbredelse: | mellom og nordøst Europa i sørøstlige Norge på kysten til Aust-Agder | ||
_4.jpg)
Sørhøstlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Sørhøstlibelle er utbredt i mellom- og nordøst Europa. Finnes i Danmark, og det sørøstlige Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Kristiansand.[1]
Utseende[rediger | rediger kilde]
Sørhøstlibelle ligner mye på rødbrun høstlibelle.
Kjønnene er noe ulike. Bakkroppen hos hannen har rød grunnfarge. Brystet er brunlig og har skitten-gule flekker (tegninger) på siden. Hunnen er svakere farget i grå-brunt og mangler den klare røde fargen på bakkroppen. Både hannen og hunnen kan skilles fra andre libeller på de særpregete anal-vedhengene, bakerst på bakkroppen.
Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 50 og 60 millimeter.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Nymfen lever på bunnen i åpne og vegetasjonsrike mindre innsjøer.
Eggene legges på land, på steder som oversvømmes om våren. Eggene overvintrer. Nymfen lever i vann blant torvmose og vannplanter. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.
Flygetiden er fra juli til oktober.
Sørhøstlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) sørhøstlibelle i Encyclopedia of Life
- (en) sørhøstlibelle i Global Biodiversity Information Facility
- (no) sørhøstlibelle hos Artsdatabanken
- (sv) sørhøstlibelle hos Dyntaxa
- (en) sørhøstlibelle hos Fauna Europaea
- (en) sørhøstlibelle hos NCBI
- (en) Kategori:Sympetrum vulgatum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Sympetrum vulgatum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Sympetrum vulgatum – detaljert informasjon på Wikispecies
- Sørhøstlibelle – www.nhm.uio.no/norodo/ – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
