Vokal

En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen. Tungas posisjon i munnen (høyt eller lavt og foran eller bak) bestemmer hvilken kvalitet en vokal får.

En vokallyd kan defineres slik:

Luftstrømmen slipper ut av munnen langs midten av tunga.
Luftstrømmen hindres verken av et fullstendig lukke i munnen eller av ei innsnevring som er så sterk at det oppstår hørbar friksjon.
Den sterkeste innsnevringa er mellom tungeryggen (dorsum) og munntaket.

Med andre ord er en vokal en språklyd som er sonant, sentral og oral.

Også enkeltbokstavene som representerer slike lyder, kalles vokaler, mens resten av bokstavene i alfabetet kalles konsonanter. Det norske alfabetet har følgende ni bokstaver som vanligvis representerer vokallyder: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å. Den norske lyden «j» kalles i noen tilfeller for halvvokal.

Vokaler i norsk[rediger | rediger kilde]

Hvis man skiller mellom lange og korte vokaler, har norsk 18 (eller muligens 16; [æː] og [æ] kan regnes som allofoner av /eː/ og /e/) vokalfonemer:^[1]

Lange: iː, yː, ʉː, uː, eː, øː, oː, æː, ɑː
Korte: i, y, ʉ, u, ɛ, œ, ɔ, æ, ɑ

Artikulasjon[rediger | rediger kilde]

Fremre

Nesten-
fremre

Midtre

Nesten-
bakre

Bakre

Trang

i • y

ɨ • ʉ

ɯ • u

ɪ • ʏ

ʊ

e • ø

ɘ • ɵ

ɤ • o

ə

ɛ • œ

ɜ • ɞ

ʌ • ɔ

æ

ɐ

a • ɶ

ɑ • ɒ

Nesten-trang

Halvtrang

Sentral

Halvåpen

Nesten-åpen

Åpen

De tre viktigste parameterne i uttalen av vokaler er høyde (tungas vertikale posisjon), bakhet (tungas horisontale posisjon) og rundahet (leppenes form). I det internasjonale fonetiske alfabetet representeres vokallydene i henhold til disse parameterne som i skjemaet til høyre.

Vokaler kan også ha andre egenskaper, slik som nasalitet og knirkestemme.